Trumpfield`s Hunder
Trumpfield’s Hercule Poirot aka Willy er nå blitt både svensk og norsk utstillingschampion. Han eies av ”farmor”, Britt Pereira, Kennel Emblazy, og bor i Sverige. Han trener både lydighet og ettersøk.
Trumpfield’s Peter Pan aka Pusling ble litt for modig høsten 2004 og ble drept. Med ham ble en fantastisk hund borte. Han var NUCH, gikk klasse 3 i lydighet, gjorde det godt på rev og blodspor. Han fikk 1.premie både på hi-prøver og blodspor.
Trumpfield’s Sleeping Beauty aka Beauty er fremdeles fars stolthet. Hun var rasens første og er fremdeles eneste jaktchampion i Norge. Hun er svært interessert i rev, men det skal helst være en rev med litt tæl i. Vi har så smått begynt å trene blodspor, og det går bra. Hun er en rolig og avbalansert hund. De færreste tror det er noe futt i henne og blir overrasket når de ser henne foran reven. Hun er en riktig ”Dr. Jekyll and Mr. Hyde” hva rev angår. Hun er snart veteran, og det er vanskelig å tro, fordi hun er så hvalpete.
Trumpfield’s Miss Maud Silver aka Maud Angelica er en rar liten dame. Hun har rikelig med jaktlyst og har ødelagt et par tenner på revekassa, men hun vil nok helst jakte etter eget hode. Vi har ikke prøvd henne på praktisk jakt. Det er mulig hun ville egne seg bedre der. Hun er en vennligsinnet sjel som går godt sammen med sin mor Beauty.
Trumpfield’s Snow White aka Bibbi er mors favoritt. Hun er en problemløser, bl.a. har hun lært seg å klatre i plommetreet for å spise plommer. Far har nå begynt å trene lydighet med henne. Det går sånn tålelig bra. Hun er full av jaktlyst, men ingen skal fortelle henne hvordan ting skal gjøres. Hun jakter etter eget hode og ikke etter regler for hi-prøver. I det hele tatt så gjør hun ting som det passer henne. Hun er snill og vennligsinnet mot de fleste både på to og fire, men må vel sies å være hunden for de spesielt interesserte. Hun er prøvd på fortskjellig type spor og går så det er en fryd. Selvom hun trekker på årene, så tror vi dette er aktiviteten for henne.
Trumpfield’s Hamlet aka Hamlet er eneste hanen i kurven. Far trener hi og lydighet med ham. Det går bra. Han er ”up to size” men forserer likevel kunsthiet på en imponerende måte. Han blir av og til noe ”het” og glemmer hvor gangene i kunsthiet går. Han elsker å trene lydighet, det er vel helst far som er begrensningen. Som alle Parsons så er han rå til å lære nye ting, men han liker ikke å terpe på øvelser. Dette er typisk for rasen og stiller store krav til trener. Han er også prøvd på blodspor og viser lovende takter. Hamlet ble akutt syk Mai-05 og måtte avlives.
Trumpfield’s NUCH Emilia aka Emilia/Umulia er fra det siste kullet. Vi har stor tro på henne som utstillingshund, men hun er av den typen som trenger tid. Pr. idag er hun mye armer og ben. Hun har tent skikkelig på reven, men vi går litt forsiktig frem, fordi hun er så ung. Hun er prøvd på forskjellige bruksspor, og det er meget vellykket. Vi venter med å prøve henne på blodspor til hun er trygg på én type spor, igjen fordi hun er ung. Hun har tiden foran seg. Hun er en morsom hund, men en prøvelse. Hun henter bøker i bokhyllen, sysaker, tøfler osv, hun bærer på alt, men ødelegger ingenting. Vi prøver å se på dette som en delav apport-treningen. Mor gikk på dressur-kurs med henne. Der lærte hun stort sett at andre raser ikke er farlige. Det er dessverre et faktum at de fleste instruktører kan lite eller ingenting om hvordan en terrier fungerer, og hvordan treningen bør foregå. Terping er en prøvelse for både hund og eier, men knekker man den koden, så blir treningen morsom for begge. ”Moten” med å leke med hunden som belønning, kan gi seg de selsomste utslag med en terrier. Det holder gjerne med ros og en liten godbit. En Golden Retriver kan trenge å bli ”hisset opp” litt, mens en terrier som regel må roes ned. Voldsom lek som belønning, blir da helt galt. Til mors store overraskelse lærte Emila ”sitt, dekk, stå, fot og bli” på kurset, men det ble først klart hjemme lenge etter at kurset var slutt.
Hun nektet nemlig plent å utføre en enest øvelse på kurset. Det gjelder å stå på og ikke miste motet. Pt. trener vi lite lydighet, holder bare ferdighetene vedlike. Tenårigner er vanskelige å hanskes med, men det går over. Det nytter ikke å bli sint, man må ta oppførselen med godt humør. Det går over.
Trumpfield’s Lord Peter Whimsey aka Kasper er NUCH og NV 01. Han er en trivelig hund og kan brukes til det meste. Han bor sammen med sin halvsøster Trumpfield’s Desdemona aka Mimmi. Han er veldig tålmodig med ertekroken Mimmi, som kan være en prøvelse, som sin søster Emilia. Mimmi trener lydighet og er et talent. Hun er en hund som trives i utstillingsringen. Vi venter oss mye av henne.
Trumpfield’s Cassio aka bor i Stockholm sammen med mor, far og tre barn. Han trener ettersøk. På utstillingsfronten har han gjort det bra de gangene han har vært stilt ut. Det er ikke alltid lett å få tid til alt med tre barn. Cassio har tiden for seg. Cassio har skiftet familie grunnet allergi, og heldigvis flyttet han til noen slektninger, så de har mulighet til å hilse på han innimellom.
Trumpfield’s Bianca aka Bixie eies av farmor i Stockholm, Britt Pereira, Kennel Emblazy. Hun har også gjort det bra i utstillingsringen. Bixie ble SV-05 og SNUCH på Stora Stockholm.
Trumpfield’s Othello aka Othello bor på Jessheim. Han har bare vært stilt ut et par ganger som hvalp med gode kritikker. I Västerås, august 2004, fikk han hele utstillingen spolert av noe, som vi tror var et vepsestikk. Han ble helt slått ut, stakkar. Han lever ellers glade dager i skog og mark Vi får nok se mer til ham i utstillingsringen etterhvert.
Trumpfield’s NUCH Lago aka Zorro bor på Nesøya sammen med far. Han har vist seg så langt å være en liten stjerne. Han debuterte som hvalp med å bli plasseert som 3. BIS. Han ble 4. Bhk på Parsonspesialen, Vâsterås 2004, og ble BIR og NV 04 i Vikingskipet, Hamar. Han padler kajakk med far, kjører motorsykkel og har det strålende. Han har prøvd seg på rev, som han nok synes er litt skummelt. Vi får se neste sesong. Det gikk bedre med blodspor. Zorro ble NV-04.
Penny`s og Julius` kull (-98)
Revefotens Rusken Julius
Julius gikk til de evige jaktmarker 16.juli 2007 i en alder av 14 år
Glanpreseli Penny Lane aka Penny er blitt pensjonist. Hun er flyttet til Eidsvoll og bor sammen med Revefotens Rusken Julius aka Julius. Dette var våre to første Parsons. De to har alltid trivdes veldig godt sammen og har det fint nå. Julius blir tretten år og bærer preg av å bli eldre. Men, han sparker fremdeles fotball. Julius vant det meste som var å vinne i Norge og Sverige i sin tid. Han var også en god revesprenger. Penny kom til oss fra Mair Evans i Wales. Hun er en tispe som preger sitt avkom, både barn og barnebarn. Hun er en usedvanlig trivelig hund. Hun synes det er hyggelig at mor kommer på besøk, men hun vil ikke være med når mor drar, og det er godt tegn på at hun trives i sin pensjonisttilværelse .
